hits

Dette designet trenger en lisens

Dette designet trenger en lisens for å fungere på bloggen din. En lisens kan kjøpes eller abonneres på hos Design by Cecce.

Se alle design til salgs design.cecce.no/shop.

En liten oppdatering

Hei!

Nå har det vært stille fra meg en stund. Jeg har rett og slett ikke hatt overskuddet til å skrive. Den siste tiden har jeg følt meg ganske så tom og egentlig litt irritert. Irritert på helsevesenet fordi jeg ikke kommer meg noen vei. Jeg vet at det ikke er deres skyld. Når det ikke vises så gjør det jo ikke det. Men når jeg har et slikt symptombildet og identisk som min mor, så bør man jo komme litt lenger føler jeg. Jeg har også vært irritert på meg selv, da jeg følte jeg ikke fikk sagt alt når jeg var hos revmatologen. Jeg konsentrerte meg heller om å ikke begynne å gråte og det resulterte i at jeg ikke fikk med meg alt hva hun sa. Og hva så hvis jeg hadde vist litt følelser der inne egentlig? Jeg angrer også på at jeg ikke hadde mannen min med inn, men ba han vente på venterommet. Men det går jo ikke an å tenke på det nå, gjort er gjort.

Jeg har egentlig bestemt meg for å legge det bak meg, ikke tenke noe mer på utredning og heller bare ta det som det kommer. Jeg orker ikke å bruke mer energi på å kjempe for en diagnose når det sier stopp uansett hvor jeg kommer. Jeg har tenkt tanken å høre med legen om LDN - lavdose naltrekson. Det er ikke godt nok forsket på, derfor er det også mange leger som ikke foreskriver dette. Poenget med LDN er at den skal øke endorfinnivået og endorfiner jo kroppens naturlige morfin. Når jeg var på Jeløy var det noen som gikk på dette. De hadde fått et helt nytt liv i etterkant. Ingen smertestillende lengre, og tilbake i 100 % jobb fra å være ufør. Det høres jo helt fantastisk ut! Men det er visst like mange (om ikke flere) som ikke merker effekt som de som merker effekt. Er det noen som har noen erfaring med dette? Vil veldig gjerne høre isåfall.

Nå har jeg gått på lavkarbo i 2 uker i dag. Jeg merker foreløpig ikke noe forskjell i smerter, men jeg synes faktisk stivheten har avtatt noe. Det er en helt fantastisk følelse bare det! Kroppen er jo ikke helt vant med det enda heller, så jeg håper det kommer flere positive resultater ut av dette. Det er gøy når man faktisk merker litt bedring i kroppen! Det har gått veldig greit med endringen egentlig. Vi har spist masse god mat. Det eneste jeg synes er litt vanskelig er noe raskt når man er på farten og på jobb osv. Det krever mye mer planlegging nå. Foreløpig har det gått fint. Jeg har lagd omeletter dagen i forveien til å ha med meg til lunsj på jobb. I går var jeg på roadtrip med mamma, og da hadde jeg lagd meg en salat hvis jeg skulle bli sulten. Men det hadde vært deilig å kunne ta seg en bar eller en banan til tider, men sånn er det. Jeg håper dere får en fin fredag og god helg!

- Isabel 

 

Rolig helg

God kveld!

Vi har hatt en deilig og rolig helg. I går var vi i byen en tur for noen små ærender. Så ble Linnea levert hos mimmi og moffa, mine foreldre. Mimmi skulle passe Linnea til i dag og mannen min og jeg skulle kose oss hjemme uten noen planer. Vi lagde en utrolig god middag. Dere lurer kanskje på hvordan det har gått med omleggingen til lavkarbo? Det har faktisk gått veldig fint. Jeg har kjent på hodepine, svimmelhet og kvalme, men har forstått at det er helt vanlig de første dagene. I går så hadde vi fylt kyllingfilet med fløtegratinerte grønnsaker, det var helt nydelig i smak. I dag fortsatte vi den nye matprøvingen med tacopai og guacamole ved siden av. Når det er så mye god mat, så tror jeg dette skal gå veldig greit. Det jeg er mer spent på er når man er på jobb og på farten. Man kan ikke bare ta seg en bar eller en yoghurt o.l. lengre. I dag har vi laget dobbelt opp med middag slik at vi tar med rester til jobb i morgen. Det blir nok mye sånt fremover. Ønsker dere en fin søndagskveld!

 

Tacopai med guacamole.

Vi fikk nytt spill til jul som vi fikk prøvd i går!

 

Livsstilsendring

Hei!

Idag har jeg startet med noe helt nytt. Jeg har fått flere tips om dette, så i dag har jeg bestemt meg for å starte. Jeg har begynt med lavkarbo. Jeg har hørt mye forskjellig angående dette, og har vært veldig skeptisk til det. Men i det siste har jeg fått mer og mer øynene opp for det. Jeg har fått flere tips fra personer som har vært plaget med leddsmerter og stivhet som har forsøkt dette og har en helt annen hverdag! Så da tenkte jeg at det er verdt et forsøk. Jeg har sett flere i grupper som har gått på lavkarbo i lang tid og fått mindre smerter og stivhet, og i julen har de spist vanlig kost og alle plagene er kommet tilbake. Dette blir spennende! Vi var på butikken i går og kjøpte mye ingredienser, og er i dag klare for livsstilsendringen. Jeg har startet dagen i dag med noe som heter fettkaffe! Høres helt forferdelig ut, så jeg måtte ta det i et konjakkglass og late som jeg drakk kaffe og baileys i stedet, hehe. 

 

 

Det var faktisk ikke så ille som det hørtes ut som, heldigvis! Var ganske nøytralt i smaken. Ønsk meg lykke til og hvis dere har noen tips så kom gjerne med det. 

Idag skal jeg på kafè med en venninne jeg ikke har sett på lenge! Det blir veldig hyggelig å se henne igjen. Så får vi se om det finnes noe som passer innunder lavkarbo der. Ønsker dere en fin fredag!

- Isabel

Diagnose?

God kveld!

Idag har jeg vært hos revmatolog. Jeg var så nervøs i forkant og var redd for å bli avvist igjen. Jeg begynte å fortelle om sykehistorien, og hun undersøkte ledd med ultralyd. Det var ikke tegn til betennelse nå, og derfor fikk jeg heller ingen leddgiktsdiagnose. Jeg husker ikke så mye mer hva som ble sagt, da jeg måtte kjempe for å holde tårene tilbake. Jeg er bare så lei. Nå føler jeg at det var siste sjanse på en måte. Nå har jeg gått så lenge med smerter, utmattelse og stivhet, men fortsatt ingen diagnose å forholde seg til og dermed ikke riktig behandling. Man vil jo ikke gå å ta smertestillende hele tiden for å kjempe seg igjennom hverdagen. Men da var vi tilbake der igjen, jeg hadde endelig et lite håp før i dag. Det verste er at man blir sittende med en følelse av at man er hypokonder, noe jeg vet jeg ikke er. Men så lenge jeg ikke får en diagnose, så kan jeg jo like så godt ha diktet opp symptomene mine.

Å være kronisk syk uten diagnose er veldig vanskelig. Det er ikke helt akseptert fra alle føler jeg. Det er mye enklere å kunne gi et svar på hvorfor jeg har det som jeg har uten å måtte fortelle en hel historie. Jeg føler på det ovenfor Nav, arbeidsgiver og kolleger først og fremst. Mine nærmeste vet hvordan jeg har det, men det er ikke lett å måtte forklare en dårlig dag eller fortelle hvorfor man er sykemeldt når man ikke har noe konkret å forholde seg til selv. Uten diagnose er det heller ingen som kan hjelpe meg videre og jeg føler de nøyer seg med at det er kroniske leddsmerter som i grunn ikke er en diagnose. Jeg er veldig dårlig til å ta kontakt med helsevesenet og vil ikke være til bry. Det blir derfor vanskelig å ta kontakt hvis nye symptomer dukker opp. Jeg vet det er teit å tenke slik, men klarer ikke å riste av meg de tankene. Men nå skal jeg se fremover og ta det som det kommer. Jeg skal prøve å stå på mer for meg selv fremover. Det blir nyttårsforsettet for i år!

 

- Isabel 

Nervøsitet for morgendagen

I morgen er dagen hvor jeg skal til utredning hos revmatolog. Jeg kjenner jeg er veldig nervøs for morgendagen, og kjenner hjertet "stopper" litt opp når jeg tenker på det. Jeg føler dette er siste sjanse på en måte, selv om jeg vet at man kan gå i mange år før man får en diagnose. Jeg er redd for å bli "avvist" igjen. Jeg er redd for at når jeg kommer ditt, så kan de ikke se betennelsessymptomer. Jeg har jo ikke det typiske leddgiktsbildet, med positive blodprøver og start i de små ledd. Jeg startet i de store leddene som knær og hofter som er ganske atypisk. Idag har jeg symptomer fra stort sett alle ledd. Det var akkurat slik det var hos min mor også før hun fikk diagnose. De små leddene som fingre/tær og så videre har startet det siste halve året, så det er relativt nytt. Jeg mistet ikke ting ut av hendene for bare et halvt år siden, så det har skjedd mye på kort tid. Det er skummelt å tenke på, det utvikler seg og man vet aldri hvordan man vil være i fremtiden. Nå har jeg vært hoven i de fleste ledd i flere måneder så det bør jo være slik i morgen også, men det er jo så typisk at det ikke er det. For det er jo alltid slik at når man kommer seg til lege eller spesialist så er symptomene nærmest borte. I tillegg har jeg alltid vanskeligheter med å forklare hvordan det er uten å legge til "men det går bra". Det ligger på en måte i min natur, jeg skal jo ikke klage. Men det går jo ikke bra nå, jeg trenger hjelp. Jeg trenger en diagnose å forholde meg til og jeg trenger noe som kan gjøre hverdagen lettere. Det er rart når man har kjent på dette i så lang tid, men allikevel bortforklarer jeg nærmest symptomene hos legen, fordi jeg ikke vil være til bry. Det blir jo heller ikke lett for legene, de forstår jo ikke hvor ille situasjonen faktisk er. Jeg håper jeg klarer å få med meg alt i morgen, og at jeg klarer å legge frem symptomene uten å positivisere det. Ønsk meg lykke til!

Jeg har jobbet kveldsvakt i går og tidligvakt i dag, så den store nyttårsfeiringen ble det ikke. Vi spiste en bedre middag og tok et glass vin da jeg kom hjem fra kveldsvakt. Til midnatt vekket vi Linnea og så på rakettene fra stuevinduet. Det var en litt skrekkblandet fryd fra Linnea, men hun synes det var gøy. Vi hadde ikke tenkt til å vekke henne egentlig, men når klokken nærmet seg tenkte vi mer og mer hvor gøy hun synes det ville være. Hun har vært skeptisk til sånne små grisehyl og så videre, derfor er det jo gøy å vise de store rakettene i alle fine farger. Hun sovnet igjen etter rakettene, men så våknet hun og holdt det gående det meste av natten. Det var en tung og lang dagvakt i dag kan du si. Etter jobb var vi og spiste middag hos mamma og pappa. Det blir en rolig kveld og tidlig natta her kjenner jeg. Ønsker dere en fin kveld og et riktig godt nyttår!

- Isabel

 

 

Last inn 10 til