Nervøsitet for morgendagen

I morgen er dagen hvor jeg skal til utredning hos revmatolog. Jeg kjenner jeg er veldig nervøs for morgendagen, og kjenner hjertet “stopper” litt opp når jeg tenker på det. Jeg føler dette er siste sjanse på en måte, selv om jeg vet at man kan gå i mange år før man får en diagnose. Jeg er redd for å bli “avvist” igjen. Jeg er redd for at når jeg kommer ditt, så kan de ikke se betennelsessymptomer. Jeg har jo ikke det typiske leddgiktsbildet, med positive blodprøver og start i de små ledd. Jeg startet i de store leddene som knær og hofter som er ganske atypisk. Idag har jeg symptomer fra stort sett alle ledd. Det var akkurat slik det var hos min mor også før hun fikk diagnose. De små leddene som fingre/tær og så videre har startet det siste halve året, så det er relativt nytt. Jeg mistet ikke ting ut av hendene for bare et halvt år siden, så det har skjedd mye på kort tid. Det er skummelt å tenke på, det utvikler seg og man vet aldri hvordan man vil være i fremtiden. Nå har jeg vært hoven i de fleste ledd i flere måneder så det bør jo være slik i morgen også, men det er jo så typisk at det ikke er det. For det er jo alltid slik at når man kommer seg til lege eller spesialist så er symptomene nærmest borte. I tillegg har jeg alltid vanskeligheter med å forklare hvordan det er uten å legge til “men det går bra”. Det ligger på en måte i min natur, jeg skal jo ikke klage. Men det går jo ikke bra nå, jeg trenger hjelp. Jeg trenger en diagnose å forholde meg til og jeg trenger noe som kan gjøre hverdagen lettere. Det er rart når man har kjent på dette i så lang tid, men allikevel bortforklarer jeg nærmest symptomene hos legen, fordi jeg ikke vil være til bry. Det blir jo heller ikke lett for legene, de forstår jo ikke hvor ille situasjonen faktisk er. Jeg håper jeg klarer å få med meg alt i morgen, og at jeg klarer å legge frem symptomene uten å positivisere det. Ønsk meg lykke til!

Jeg har jobbet kveldsvakt i går og tidligvakt i dag, så den store nyttårsfeiringen ble det ikke. Vi spiste en bedre middag og tok et glass vin da jeg kom hjem fra kveldsvakt. Til midnatt vekket vi Linnea og så på rakettene fra stuevinduet. Det var en litt skrekkblandet fryd fra Linnea, men hun synes det var gøy. Vi hadde ikke tenkt til å vekke henne egentlig, men når klokken nærmet seg tenkte vi mer og mer hvor gøy hun synes det ville være. Hun har vært skeptisk til sånne små grisehyl og så videre, derfor er det jo gøy å vise de store rakettene i alle fine farger. Hun sovnet igjen etter rakettene, men så våknet hun og holdt det gående det meste av natten. Det var en tung og lang dagvakt i dag kan du si. Etter jobb var vi og spiste middag hos mamma og pappa. Det blir en rolig kveld og tidlig natta her kjenner jeg. Ønsker dere en fin kveld og et riktig godt nyttår!

– Isabel

 

 

11 kommentarer

Siste innlegg