Søndag

God kveld!

I går var vi i familieselskap, som kjennes utrolig godt på kroppen i dag. Vi hadde pinnekjøtt å spise og deilig sjokoladefoundant med is til dessert! Var helt nydelig. Linnea var hjemme med farmoren hennes, siden dette familieselskapet pleier å ta litt av, hehe. Det ble mye sang og god mat og drikke. Nærmere 5 tok vi taxi hjem, og det var virkelig på tide. Det er ikke det samme og våkne fyllesyk nå som tiden før barn kan man si. Man må plutselig ta på seg masken og leke. Våknet så mange ganger tidlig på morgen av barnegråt og leking. Til slutt ble vi tvunget opp av Linnea, da hadde vi sovet lenge nok synes hun. Vi skulle egentlig kjøre svigermor inn til togstasjon, men hun ble sendt i taxi akkurat i dag. Jeg synes synd på Linnea i dag; ha to så kjedelige foreldre. Men men det er heldigvis ikke så ofte lengre! Med andre ord har det vært en veldig rolig dag, med innhold som sofa og tv-sitting. Nå er Linnea i seng og vi er klare for hjemmelagd pizza og serie. Jeg legger ved noen bilder fra i går før vi skulle på bytur.

 

Ikke like blid i dag da, hehe. 

Ha en fin søndagskveld!

-Isabel 

Smokkeslutt og juledager

De siste dagene har gått i ett. Julaften ble veldig vellykket for alle sammen. Linnea var helt i ekstase når nissen kom. Vi har planlagt i lang tid i forveien at hun skulle gi smokkene sine til nissen, og at hun skulle få gave tilbake fra nissen. Hun løp og åpnet døra, slang posen med smokker til han og løp tilbake mens hun lo. Hun hoppet rundt og danset for hun var så glad for at julenissen hadde kommet. Vi åpnet først gaver til Linnea og min farmor og gaver farmor har gitt til oss før hun skulle bli hentet av taxi og Linnea skulle legge seg. Da Linnea skulle legge seg hadde hun blitt litt overtrøtt og fant selvfølgelig ikke bare en, men to smokker i senga til Mimmi. Så¨utrolig typisk. Hun var helt fra seg når hun ikke fikk disse, men sovnet fort i etterkant. Det har gått fint de andre nettene også. Hun har spurt etter den, men godtar at hun har gitt den til nissen. Så denne smokkeslutten ble veldig vellykket!

1. juledag var vi i familieselskap hos onkelen min. Det var masse god mat og hygge rundt bordet. Vi hadde også en musikkquiz, og alle i vår familie har høyt konkurranseinstinkt, så dette var veldig gøy. Vi dro derfra 20.30, og Linnea hadde vært så i godt humør hele kvelden. Vi kommer hjem og hun sovner med engang. Men så våkner hun i 23-tiden med omgangssyke. Det var helt uventet. Ikke hadde vi vært i nærheten av noen med omgangssyke heller. Huff det var helt forferdelig å se stakkars lille med dette. Det er første gang hun har hatt, og hun forstod jo ingenting. Vi måtte jo ta henne i dusjen og hun skalv og gråt, følte meg som verdens verste mamma. Etter dusj og vask av dyner/puter og vegger, sovnet hun igjen. Det tok en halvtime- time så skjedde det samme igjen. Huff forferdelig når de små er syke. Heldigvis er hun i mye bedre form nå. 2. juledag ble dermed veldig rolig for alle før jeg dro på kveldsvakt. 

I går hadde vi svigermor og Sigve sin tante på middagsbesøk. Vi hadde fisk, og det var veldig deilig etter så mange tunge middager etter hverandre. Linnea fikk pakke av tanten til Sigve, og da trodde hun det var julaften igjen, hehe. I dag har jeg vært på jobb, mens Linnea og Sigve har kost seg hjemme. Nå er frøkna i seng, og vi skal kose oss med biff og et glass rødvin. Håper dere får en fin fredagskveld. Her kommer noen bilder fra julen;

 

Linnea dansende i den nye kjolen hun fikk til jul!

Julaften hos mamma og pappa. 

Der kom nissen!

Veldig fornøyd med gavene. 

Den store dagen

Julaften! Som vi har ventet på deg.

Dagen startet på legevakten i dag, da jeg ikke har sovet i hele natt. Jeg har hatt en akutt bronkitt i over 2 uker nå, og kjenner jeg begynner å bli mektig lei nå. Men i natt har jeg hostet hele natten, så nå måtte jeg ty til noe for å hjelpe for det. Jeg drar aldri til legen hvis ikke jeg MÅ, så jeg har ikke vært der før nå selvom alle rundt meg har mast om det. Hehe.. Jeg har tatt CRP på meg selv, så jeg visste det var snakk om et virus og dermed trenger jeg ikke antibiotika uansett. Nå fikk jeg Cosylan utskrevet så satser på at julefeiringen blir veldig fin nå!

Jeg rakk hjem tidlig så vi fikk spise en lang og deilig julefrokost sammen. Julepysjen ble inntatt og strømpene utdelt. Det var stor stas at nissen hadde fylt strømpene under treet. Sigve var nisse hos en nabo, så Linnea så nissen fra stuevinduet og ropte at han måtte komme til oss. Nå skal vi snart ta av pysjene og krype inn i finstasen. Håper dere får en kjempefin julefeiring!

 

 

Kvelden før kvelden

 

Idag er det lillejulaften og kvelden før kvelden! Det er kvelden hvor alt bør være klart til morgendagens julfred. Julekortene våre har vært glemt i skuffen, pakkene er ikke ferdig pakket inn og antrekket er ikke funnet frem, men julefred skal det bli allikevel! Jeg har hatt arbeidshelg, og da har jeg hatt svært lite overskudd til andre ting. Da får julekortene heller fotograferes og legges ut på nett, hehe. I kveld har vi kost oss med pinnekjøtt og en julefilm. Det er første gang på flere år at vi får en hvit jul og julestemningen begynner å krype inn. I år skal vi være hos min mor og far sammen med farmor, bror og svigerinne. Jeg gleder meg sånn til å oppleve den samme julegleden jeg hadde når jeg var barn gjennom Linnea. Linnea synes det var stas med nisse i fjor, og hun gleder seg veldig til å møte han i år. Sigve skal også være nisse for noen naboer i morgen på dagen. Jeg håper dere får en riktig god jul og en kjempefin feiring med deres nære og kjære! 

 

Julestrømpene er snart fylt ferdig, og vi gleder oss til en rolig julemorgen!

– Isabel 

Graviditet og fødsel

Flere har spurt om jeg kan fortelle min fødehistorie. Det kan jeg så klart gjøre, men da vil jeg gå tilbake til slutten av svangerskapet først.

Alle snakker om hvor koselig det er å gå gravid, men for meg var det ikke det. Hvis det er lov å si. Nå bidrar jo sosiale medier mye til dette (også jeg), det perfekte livet, perfekt svangreskap og barseltid! Jeg var svært plaget med bekkenløsning. Jeg slet med å gå, og hadde underarmsrullator hjemme som jeg kunne lene meg på. Selvfølgelig turte jeg ikke å gå med denne offentlig av en eller annen grunn. Det er rart hvordan jeg heller ville påføre meg selv mer smerte enn å takle medlidenhetsblikk og spørsmål fra folk rundt! Til nød brukte jeg krykkene. Jeg var som regel hjemme innenfor husets fire vegger, hvis jeg ikke var hos fysioterapeuten som jeg var hos to ganger i uken. Livet endret seg drastisk fra å være en sosial jente som var med på alt, men som nå ikke orket. Jeg hadde sklilaken i seng og handicap toalett, så hjemmet ble forvandlet til et sykehjem. Jeg var så klar for fødsel at du vil ikke tro det! Jeg gledet meg sånn til å få tilbake kroppen min, som jeg trodde ville skje på den tiden. Jeg lå våken i flere netter før fødsel og kjente etter kynnerne, kunne denne være en rie? Var fødselen i gang?

Akkurat 1 uke før termin startet det. Jeg skulle på toalettet om morgenen, jeg tror det var i sekstiden. Da var det akkurat som det åpnet seg, og det var vannet som gikk. Endelig tenkte jeg! Jeg ringte til fødeavdelingen og fortale at vannet hadde gått, men at riene ikke hadde blitt noe sterke og regelmessige enda. Da kunne jeg bare spise frokost også komme inn for en sjekk. I det jeg legger på, så starter det! Riene ble mye sterkere og mer regelmessige. Jeg hang over underarmsrullatoren når riene stod på, litt komisk! Jeg visste siden jeg var førstegangsfødende at vi hadde god tid, så jeg ville ta en dusj og spise en god frokost før vi kjørte innover. Sigve derimot, var litt mer stresset kan du si. Han slang noen baguetter på tallerken og inni bilen med de, hehe. Etter dusjen tørket og tørket jeg meg, det var akkurat som det ikke nyttet. For det er det ingen som forteller deg; at vannet bare fortsette å renne. Man ser jo på film, og ser at det går en stor dusj og det er det. Men fostervannet fornyer seg hele tiden, og dermed så rant det på nytt og på nytt. Jeg lurte på hvordan denne bilturen ville bli. Jeg ringte inn til føden for tips, og det fikk jeg. Jeg måtte gå med trusen full av babybleier. Det var nok litt av et syn når jeg ankom sykehuset, midt i vaktskiftet. Tights og rumpa full av bleier! Hehe. 

Jeg kom på sykehuset 7.30, og hadde 3-4 cm åpning. Jeg fikk derfor fødestue med engang. Det var en kjempehyggelig jordmor som satt hos oss. Det gikk radig deretter, ca. 1 cm åpning i timen. På det tidspunktet følte jeg ikke hadde pause mellom riene, og jeg fikk ikke slappet av. Jordmoren spurte om jeg ville legge meg i badekaret, men da var svaret klart, jeg ville ha epidural. I forkant tenkte jeg at badekar ville vært fint under fødsel, jeg brukte det mye under graviditeten. Men når det kom til stykke, så ville jeg bare ha smertelindring der og da. Åpningen fortsatte radig, og vi tenkte at Linnea ville komme før kveldsvakten skulle ta over. Men det stoppet opp på 8 cm, og der var jeg lenge. Jeg prøvde alt, jeg stod og hoppet, stod på alle fire i sengen, men hun ville ikke rikke på seg. Etterhvert hadde jeg 9-10 cm åpning, men hun kom ikke langt nok ned. Jeg hadde forlengst fått en ny jordmor og hun var helt herlig! Hun foreslo at vi kunne prøve å presse, så det gjorde vi. Det skjedde dessverre ikke stort, hun kom ikke noe særlig lenger ned og jeg var så sliten etter mange press. Så kom det en lege til for å hjelpe hun ut med vakuum. Det tok tid, men til slutt var hun ute 20:48. Plutselig var hele rommet fylt med forskjellig instanser, jeg husker ikke om dette var før eller etter hun var ute. Jeg fikk henne på brystet, og det var en herlig følelse, men den varte kort. Jeg ble kjørt inn til operasjonsstuen. Jeg hadde fått en rift i livmorhalsen og mistet mye blod. Det var veldig rart når man endelig har født sitt barn, så blir man trillet bort fra barnet og den nybakte faren. Første natten ble jeg liggende på postoperativ. Det var en ganske rolig natt der, så Sigve og Linnea fikk komme bort og hilse på, men måtte tilbake ganske raskt. Jeg våknet hvert femte minutt, da jeg gjenopplevde fødselen hver gang jeg sovnet. Det var nok morfinen som gjorde drømmene så virkelig. Jeg trodde jeg hadde sovet lenge, men hver gang jeg våknet var det bare gått de få minuttene, så jeg tror de sykepleierne som jobbet der ble ganske lei av å høre spørsmål om klokka. 

På morgenkvisten ble jeg trillet tilbake til min nybakte familie. Jeg hadde mistet 3 liter blod, og var helt mørbanket. En voksen person har mellom 4-6 liter blod i kroppen, så det er mye å miste. Jeg kunne ikke reise meg opp i sengen, uten at det svartnet og jeg ble kvalm. Jeg husker jeg skulle få hjelp av en barnepleier til å dusje, og det var første gangen jeg så meg i speilet. Det så virkelig ut som jeg hadde vært i slosskamp, jeg var hoven og blå rundt øynene. Sigve og barnepleieren hadde rottet seg sammen og sagt at det bare var lyset på badet, men jeg skjønte jo at det ikke var tilfelle. Den tiden var veldig vanskelig, jeg klarte ikke å stå å bytte bleie på datteren min, fordi da ville jeg svimt av. Ammingen måtte jeg kunne gjøre liggende. Men dette skulle være midlertidig, så da ble det enklere å takle. Under barseltiden på sykehuset hadde jeg en jordmor som jeg virkelig ikke taklet. Det var på grunn av henne jeg dro hjem, noe som jeg kjente på i etterkant var veldig dumt. Jeg hadde trapper i hjemmet og det ble en for stor påkjenning etter få dager. Den dagen jeg kom hjem gjorde jeg ikke annet enn å gråte og skjønte ikke hvorfor vi hadde fått barn. Jeg var så langt nede og det er forferdelig å tenke tilbake at man hadde disse tankene. Heldigvis var det mye bedre dagen etter, etter en natt med hvile. Så mye hvile man kan ha etter man har fått en nyfødt baby. Når jeg ser tilbake på barsel og permisjonstiden min nå, så skjønner jeg at jeg har nok hatt en fødselsdepresjon. Jeg tror det er mange som ikke merker dette før man har kommet ut av den. Men dette kan jeg ta et eget innlegg om siden.

Jeg turte egentlig ikke å legge ut disse bildene eller i det hele tatt vise det til noen, men det skal jo være usensurert så her kom de. Sånn så jeg ut, og det er veldig rart å se tilbake. Jeg håper jeg har tatt med det meste, ellers er det bare å stille spørsmål. Men alt i alt så er jeg ikke skremt fra å gjennomføre en fødsel igjen. Eller det vet jeg kanskje ikke før jeg står gravid og nærmer meg fødsel igjen heller. Men det kommer nok ikke til å skje en gang til. Jeg tenker man må komme til fødestuen med et åpent sinn, for man vet aldri hva som kan møte deg. Så får man jo den fineste premien etter maratonet er ferdig. Dette ble jo ikke en veldig hyggelig historie, men jeg må jo være ærlig. Håper dere får en fin dag!

– Isabel 

 

Julemarked

I dag har jeg vært på lunsj med fine jenter som jeg studerte sykepleien med. Når jeg fikk Linnea, fikk de også barn så vi lagde oss en egen barselgruppe. Nå har flere fått barn nummer to og er i permisjon med de. Vi var på cafe og så på den fine juleutstillingen på Gjennestad. 

 

Vi har startet på serien Gåten Orderud. Spennende å se! Ønsker dere en fin kveld.

– Isabel 

Pynting av juletre

I dag har vi pyntet juletre med julemusikk i bakgrunn og gløgg i koppen! Verken mannen min eller jeg er spesielt glad i gløgg, men det må jo til for tradisjonen skyld. Det var veldig koselig. Linnea synes det var stor stas å putte på alle kulene. De fleste kulene endte på det samme stedet, men det er vel bare sjarmen? Det er gøy at vi har hogget ned treet selv i tillegg. Nå har Linnea truffet puten, og vi skal pynte litt mer til jul. Her kommet et bildedryss.

Måtte teste julekjolen før grøtfest i barnehagen i morgen! Det var stor stas å ha på seg. 

Slik ble resultatet! Legg merke til at kulene henger på samme sted. Hehe.

 

Håper dere har en fin kveld!

– Isabel 

 

Et barn til

De siste få månedene har jeg for første gang begynt å tenke tanken på et barn til. Jeg synes det er veldig deilig at jeg endelig kjenner på de følelsene, samtidig som realiteten hele tiden streifer meg. Jeg har så lyst til å oppleve å bli mamma en gang til, og jeg har så inderlig lyst til at Linnea skal bli storesøster. For tenk så fin storesøster hun ville blitt! Hun er en så god og omsorgsfull jente. Hun er veldig glad i å leke mamma for dukkene sine, og synger nattasang og kysser dem godnatt før hun triller dem i søvn. Så herlig å se!

Samtidig går jeg med tanker om hvordan jeg vil være i graviditeten og ikke minst etter fødsel. Hadde jeg visst at jeg hadde vært sengeliggende i ni måneder, og blir i normal form etterpå så er jo det en ting. Du vet det er midlertidig og at du kommer tilbake i habituell tilstand etter fødsel. Men når man ikke aner hvordan kroppen blir etter endt graviditet er det skummelt å tenke på. Jeg skal være en god mamma og kone også. Jeg kjenner ofte på en utilstrekklighetsfølelse ovenfor mann og datter nå. Jeg får så vondt i hele meg når Linnea vil at vi skal leke sammen med noe hun er opptatt av, og jeg til tider må svare at mamma må hvile litt. Det er en helt forferdelig følelse. Man har så lyst til å gjøre alt for barna sine, men så strekker man ikke alltid til. Jeg har felt mange tårer for dette, da det er så vanskelig. Hva da når man har to? Og hvis jeg blir verre? Jeg må være helt sikker og klar hvis vi skal ta dette valget. 

Nå har jeg vært 50% sykemeldt i litt over ett år, og har derfor mistet rett på sykepenger. Jeg har arbeidsavklaringspenger nå som jeg fortsatt er under utredning og i en periode hvor jeg skal komme tilbake i full stilling. Jeg vet jo ikke hvordan det vil gå, men jeg er veldig motivert for dette. Jeg skal øke gradvis. Foreløpig har jeg ingen diagnose, og det er derfor vanskelig å forutse prognoser. Jeg skal til revmatolog i begynnelsen av januar, og jeg håper at jeg kan få en avklaring da. Hvis det viser seg å være leddgikt vil man starte på medikamenter som muligens vil lette på hverdagen. Det at jeg får arbeidsavklaringspenger og jobber kun 50% er også en grunn til at jeg vil vente med barn. Ikke bare for meg selv, men også hva “samfunnet” vil tenke. Men hvorfor skal man egentlig planlegge livet ut fra NAV og hva andre vil tenke? Jeg vet at når jeg øker til 100% stilling så er jeg ikke klar for å gå gravid igjen, som er en stor påkjenning fra før av. Jeg ble veldig fysisk redusert i mitt forrige svangerskap, og jeg må regne med at jeg blir det i eventuelt et neste svangerskap også. Det er bedre å være forberedt og heller bli positivt overrasket. Men jeg vet at hvis du googler gravid på arbeidsavklaringspenger, så finner du mange forum hvor folk skriver; klarer du ikke å jobbe, klarer du ikke å ha barn. Det er jo veldig diskriminerende å si. Alle har forskjellige utgangspunkt og alle har forskjellige arbeidsplasser. Jeg har en tung jobb, men jeg elsker den og vil gjerne tilbake i den i full stilling. Men akkurat nå går dessverre ikke det. Jeg skal tilbake å “jobbe for samfunnet”, men det er også viktig for meg å få de barna jeg vil ha før det er forsent! 

Det er et veldig vanskelig valg når på den ene siden man har så lyst på et barn til, men på den andre siden er redd for hvordan det blir. Det er ikke bare meg det går utover hvis jeg blir enda dårligere. Jeg har en familie som jeg skal klare å stille opp for. Jeg ønsker å gjøre alt for de, og synes det er forferdelig når kroppen sier nei til tider. Jeg håper jeg kan kjenne på en viss stabilitet slik at valget blir enklere. Jeg har en mann som er verdens beste pappa, og han fortjener virkelig å oppleve dette igjen. Jeg håper vi finner ut av hva som er det beste for vår familie!

-Isabel

Lørdagskos

I dag har vi hatt en koselig lørdag med dryss av julestemning! Vi har gått tur ned i gaten vår for å hogge vårt eget juletre. Dette begynte vi med i fjor, og fant ut at det måtte bli en ny tradisjon. Det var veldig koselig å velge seg sitt eget tre, og deretter sage det ned. Snøen dalte ned, så det gav virkelig julestemning! 

Når vi kom hjem bakte vi pepperkaker, noe Linnea hadde gledet seg til i hele dag. Det var gøy en liten periode hvertfall, før hun fartet til neste aktivitet og det ble mor og far som ble sittende å trykke resten. Da vi skulle pynte pepperkakene, ble det noen med halvspiste nonstop på også. Sjarmerende da!

 

I kveld er det hjemmelagd pizza og idolfinale som står på planen. Håper dere får en fin lørdagskveld!

-Isabel 

Julestemning

Da var denne hytteturen over for denne gang. Vi har hatt en så koselig tur, og vi har blitt enige om at dette må bli en tradisjon. Jeg er helt forelsket i omgivelsene der oppe! Så utrolig fint landskap når det er så kaldt som det har vært disse dagene. Snø på trærne og alt som var nedrimet, skikkelig julestemning! 

Wow! Legg merke til at det glitret ute. Det var ikke ordentlig snø fordi det var så kaldt, men det så ut som glitter.

 

I går hadde vi en mini julefeiring. Vi startet dagen med en overraskelse på frokosttallerkenen vår. Der var det et lite spakit pakket inn i cellofan. Vi fikk håndkrem, ansiktsmaske, hårstrikker, makeup-børster og ansiktskrem. Etter skituren i går hadde vi litt spa. Det var så deilig! Jeg tar meg aldri tid til å pleie meg selv, men gud så godt det er når man har gjort det. Vi fortsatte torsdagen med pynting av juletre, med rødvinsgløgg og julemusikk i bakgrunn. Når kvelden kom hadde vi en bedre middag, før vi pakket opp noen gaver. Vi avsluttet kvelden med Party Alias. Veldig vellykket dag!

Idag har vi spist en lang frokost før mamma, Cathrine og jeg reiste hjem igjen. Vi stoppet halvveis på turen og hadde pause med litt shopping. Nå er jeg hjemme igjen, og det var veldig deilig å kose på Linnea igjen! Flere som ser på Idol? Veldig klar for finale i morgen! Ønsker dere en fin helg.

– Isabel