Legetime

God kveld!

Idag var dagen hvor jeg skulle få vite om jeg kunne starte på LDN eller ikke. Linnea var hjemme fra barnehagen på grunn av feber så hun måtte bli med mamma til legen. Jeg ville egentlig ikke ta henne med ut av døra i dag siden hun hadde så høy feber i går, men hun ble heldigvis litt bedre i dag tidlig. Det endte med at Linnea ikke ønsket å dra derfra da hun synes det var så stas og sitte hos doktoren.

Fastlegen min hadde lest seg opp på medikamentet og det hadde jeg også. Det er rapportert få bivirkninger, så da ble det bestemt at jeg skal forsøke dette. Så i kveld starter jeg på LDN – lav dose Naltrekson. Dette blir spennende. Jeg har hørt ulike erfaringer om dette, og det er sikkert like mange som ikke har effekt av dette. Noen jeg har snakket med hadde ikke effekt før etter tre uker, og andre enda lenger. Jeg kjenner jeg gruer meg veldig til denne oppstartsfasen. Da Naltrekson vil hemme virkningen av opioder, vil jeg ikke ha effekt av smertestillende. De siste to ukene har vært helt forferdelige, og jeg føler ikke jeg har gjort annet enn å spise smertestillende. Jeg håper og tror det har sammenheng med sprekken jeg hadde forrige helg. Jeg håper jeg klarer å fungere greit allikevel, siden jeg vet det er for en periode. Man skal jo helst unngå opioder og Naltrekson samtidig, så jeg skal forsøke dette. Har noen erfaring med dette medikamentet? Hvor lang tid tok det før dere merket effekt eller evt ikke effekt? Da jeg skulle hente ut medikamentet ble det dyrere enn det jeg forventet kan du si. Jeg hadde hørt det kostet rundt 100kr, men det kostet over 600kr, så det var litt forskjell. Selvfølgelig er det verdt det hvis jeg merker effekt av dette! Jeg håper dette kan gi meg en mer stabil hverdag. 

Da vi var ferdig hos legen dro vi hjem igjen. Vi fikk sykebesøk av en venninne, og Linnea betrakter henne som sin bestevenninne. Ida skal gjøre alt med henne. Dessverre steg feberen igjen i ettermiddag, så da blir det ingen barnehage i morgen heller. Vi får håpe det går fort over igjen. Vi håper hun snart blir frisk igjen. I ettermiddag kom pappa en tur for å besøke syklingen. Da hadde vi lagd lavkarbovafler til å servere. De ble veldig gode.

 

Håper dere får en fin torsdagskveld!

– Isabel 

Søndagstur

                

                   

                        

 

God formiddag!

I dag har endelig solen tittet frem og vi har tatt på oss ull og kommet oss ut i snøen. Vi akte bort til skiløypene, hvor Linnea prøvde ski for andre gang. Hun var så flink, og synes balansen var bedre denne gangen. Virker som hun er som moren og synes fart og spenning er litt mer gøy. Hun ropte flere ganger “kjøre fort!”. Det ble en liten tur, og det ble med det for å ikke drepe gleden ved skiturer. Nå skal jeg snart på kveldsvakt. Håper dere får en fin søndag i det fine været!

-Isabel 

 

80-årslag

|        

        

 

God lørdagskveld!

I dag har det vært litt bedre føre i småveiene enn gårsdagen heldigvis. Vi har vært i 80-årslag til min farmor. Den ble feiret hjemme hos min tante med snitter og kake. Linnea koste seg veldig med tremenningen sin. De to er på samme alder og de er så opptatte av hverandre så det er så hyggelig! I kveld blir det pizza og serie som står på programmet. Jeg må si jeg elsker planløse helger. Det er veldig deilig å kose seg med god mat og serie når Linnea er lagt. Håper dere får en fin kveld!

– Isabel 

Kaos

God kveld!

FOR en ettermiddag. Jeg startet dagen på jobb, og begynte å grue meg mer og mer til å kjøre hjem etterpå. Det var et snøkaos uten like og lite sikt på grunn av tykk tåke. Da kveldsvaktene begynte forteller de om biler som lå i grøfta langs veien. Vi skulle hente den nye bilen i dag, så vi måtte kjøre litt lengre for dette. Det gikk egentlig overraskende greit å kjøre frem og tilbake, helt til jeg kom til vår gate! Der var det ikke brøytet i det hele tatt, så det var bare å kjøre i lik fart hele tiden. Men da kom det en møtende bil, og veien er ikke bred nok for begge. Jeg måtte da kjøre på fortauet, men da var det kjørt. Jeg kom meg verken fram eller tilbake. Det var mange som stod bak meg med det samme problemet. Jeg ble dyttet inn i en gård, og det var en gjeng som måtte hjelpe hverandre avgårde. Lettet, glad og med Linnea ropende i baksetet: Du klarte det, mamma! kom jeg meg opp bakken, men da sa det stopp igjen. Der stod jeg alene, og kom meg ingensteds. Målet (huset) var bare 10 meter foran oss.. Det var ingen i sikte, og jeg løp å ringte på døren til naboen, men ingen var hjemme selvfølgelig. Jeg løp så videre opp til huset vår, faller så det synger på veien og får fult av snø ned i genseren. Jeg finner snømåken for å grave frem hjulene til bilen. Jeg hadde ikke følelse i fingrene og Linnea begynte å bli utålmodig i baksetet. Jeg var mildt sagt stresset for å si det sånn. Jeg kom meg fortsatt ingen vei, men heldigvis kommer det en bil bak. Han fant frem snøfreseren sin og bante vei opp til gården vår. Jeg ble dyttet av to mannfolk, og halleluja jeg var hjemme! Linnea var så flink til å være nokså tålmodig og hadde til og med åpnet matboksen sin og funnet frem litt knekkebrødrester fra frokost. Hehe. Da jeg skulle løpe ned og hente snøskuffen ville Linnea vente utenfor, men hun hadde åpnet døra og dermed hørte jeg alarmen begynte å pipe! Heldigvis rakk jeg å få skrudd den av akkurat i tide. Igjen, FOR en ettermiddag. Jeg hadde så sterke smerter når jeg var ferdig på jobb i dag, og hadde så lite lyst til å kjøre å hente bil. Når dette da skjer på toppen av det hele, og hjemturen ble mye lengre og stressende enn det som var planlagt ble det en svært dårlig start på helgen. Takk gud for gode naboer som er snille og hjelper i slike tilfeller! Han hadde til og meg freset resten av gården vår etterpå, så Sigve fikk kjørt inn bilene. 

Linnea og jeg koste oss i badekaret når vi kom hjem for å prøve å få varmen igjen. Resten av kvelden ble brukt til barnetv og kos før det er natta for den lille frøkna. Roen er endelig senket seg. Vi skal kose oss med biff/scampi og The Voice på tv. Håper dere får en fin kveld og god helg!

-Isabel